For deg som bor i leilighet eller rekkehus med et moderat strømforbruk, er regnestykket mer komplekst enn for de som bor i enebolig. Vi bryter ned tallene, analyserer de skjulte risikofaktorene og gir deg verktøyene du trenger for å ta et informert valg.

Norgespris vs. Spotpris med strømstøtte: En enkel forklaring

Det er to hovedalternativer for hvordan strømprisen din beregnes:

• Norgespris: Dette er en frivillig, statlig ordning du aktivt må velge. Den gir deg en fast strømpris på 50 øre per kWh (inkludert moms) gjennom hele året. Ordningen administreres av nettselskapet ditt, og du må fortsatt ha en vanlig strømavtale hos en leverandør i bunn. Den kritiske faktoren er at avtalen er bindende ut 2026.
  
  
• Spotpris med strømstøtte: Dette er standardordningen de fleste har i dag. Du betaler markedspris (spotpris) for strømmen du bruker. Når den gjennomsnittlige månedlige spotprisen i ditt prisområde overstiger 93,75 øre/kWh (inkl. mva.), dekker staten 90 % av beløpet over denne grensen.

Hvem tjener egentlig på Norgespris? En analyse for deg med normalt forbruk

Analyser fra Elvia og THEMA avdekker et paradoks: De som har valgt Norgespris har ofte større boliger, kanskje også en hytte, og et høyere strømforbruk i utgangspunktet. Dette kan forklares psykologisk: I et komplekst system søker mennesker trygghet, og de med høyest eksponering (storbrukere) er de første til å søke «forsikringen» en fastpris gir. Men hva betyr ordningen for deg med et mer moderat forbruk?

For å illustrere dette har vi sett på tall fra november i fjor for to typiske husholdninger. Tabellen under viser den faktiske besparelsen med Norgespris sammenlignet med strømstøtteordningen, og den vil avdekke hvor ordningen var lønnsom og hvor den medførte et direkte tap.

Eksempel: Spart beløp med Norgespris i november sammenlignet med strømstøtte

Tallene viser at lønnsomheten er et geografisk lotteri. Dette skyldes fundamentale forskjeller i Norges prisområder, som varierende produksjonskapasitet, flaskehalser i strømnettet og nærhet til utenlandskabler som kobler oss til det europeiske markedet.

Utover prisen: De skjulte risikofaktorene du må kjenne til

Prisen per kilowattime er bare én del av analysen. Flere underliggende risikoer må vurderes før du låser deg til en avtale.

Bindingstid og flytting: Hva skjer om livet endrer seg?

Avtalen er bindende ut 2026 og følger målepunktet (adressen) det ble opprettet avtale for. For deg som bor i leilighet eller rekkehus – og som statistisk sett flytter oftere enn eiere av store eneboliger – kan dette være en bekymring. Søkemønstre på nett viser at «norgespris bindingstid flytting» er et hyppig brukt søk. Dog er nok denne frykten ganske overdreven. I praksis så vil det sjelden være noen ulempe ved flytting at den nye eieren/leietageren overtar en avtale om Norgespris.

ESA-granskningen: En juridisk usikkerhet

EØS-tilsynet ESA gransker for tiden ordningen etter en formell klage fra 26 norske aktører. Granskningen hviler på to hovedpilarer:

1. Ulovlig statsstøtte: Klagerne mener ordningen gir en urettferdig fordel til «produsenter og forhandlere av elektriske varmeovner, på bekostning av produsenter og selgere av vedovner og varmepumper.» Argumentet er at støtten ikke er målrettet sosialt, men snarere vrir konkurransen i oppvarmingsmarkedet.
2. Brudd på EØS-regler for kraftmarkedet: EUs elmarkedsdirektiv krever at priser settes i et fritt marked. Klagen hevder at Norgespris er en form for ulovlig statsstøtte. Et sentralt punkt her er ulovlig kryssubsidiering: Nettselskapene må dekke administrasjonskostnadene for ordningen. Disse kostnadene fordeles på alle strømkunder i området via økt nettleie. I praksis betyr dette at også de som beholder spotpris, er med på å finansiere Norgespris-ordningen.

Selv om utfallet er ukjent, representerer granskningen en reell juridisk usikkerhet rundt ordningens fremtid.

Bør du velge Norgespris?

For deg med et moderat forbruk koker valget ned til en fundamental avveining mellom prisforsikring og markedsfleksibilitet.

Fordeler med Norgespris:

• Forutsigbarhet: Du får en fast, lav pris og er fullstendig skjermet mot pristopper.
• Potensiell besparelse: Historiske data viser at ordningen har vært betydelig lønnsom i Sør- og Vest-Norge (NO1, NO2, NO5).

Ulemper med Norgespris:

• Lang bindingstid: Du er låst til slutten av 2026, uten mulighet til å bytte hvis markedet endrer seg. 
• Geografisk lotteri: Ordningen har vært direkte ulønnsom i Nord-Norge (NO4) og marginal i Midt-Norge (NO3).
• Fjerner spareinsentiver: En lav fastpris gir mindre motivasjon til å spare strøm i dyre timer, noe som er uheldig for både strømnettet og nasjonale klimamål.
• Du er med på å betale for ordningen: Alle kunder, uavhengig av avtale, bidrar til administrasjonskostnadene via nettleien.

Ta et informert valg

Den beste måten å se hva som lønner seg for akkurat deg, er å bruke dine egne data. Vi anbefaler at du logger inn på Elhub Min Side. Der kan du se hva Norgespris historisk ville ha betydd for ditt personlige forbruksmønster.

For deg som verdsetter fleksibilitet og muligheten til å tilpasse deg markedet, er en konkurransedyktig spotprisavtale fortsatt et trygt og godt valg.

Bytt til billig strøm i dag

Les mer om Cheap Energys billige strømavtaler